Delt ansvarsområdene

– Vi driver gården sammen, men vi har delt ansvarsområdene mellom oss, sier Eirin. Terje har ansvar for maskinene og det ute, mens fjøset er min arena. Terje steller og fjøset og jeg kan kjøre alle maskinene, men det er praktisk å fordele ansvaret, sier Eirin. Likevel understreker hun at Terje er ofte i fjøset og hun kjører alle maskinene.

Det minste huset og tid til håndtering av dyr

Eirin forteller at hun møtte Terje på Mo og Jølster landbruksskole. Etter skoleåret flyttet både hun og hesten til gards. Da de tok over gården i 2018 fikk de velge hvilket hus de ville bo i. Paret valgte det minste. Eirin ønsket «en overkommelig mengde husarbeid». Hun ville bruke mest mulig tid ute med dyra. Med bakgrunn i horsemanship er interessen for atferd stor. Hennes mål er at dyra skal oppsøke henne, være trygge og gi henne tillit. Hun bruker tid sammen med flokken for å få lederstatus. Det forenkler arbeidet og gir trygge dyr. Det å kunne ta brystmål av kalver uten fanghekk er en typisk øvelse som gjentas hver måned.

Omsorg ved kalving

På mitt spørsmål om omsorg ved fødsel forteller Eirin at hun prøver å lese hva kua/kviga er mest komfortabel med. Kameraovervåking gjør det mulig å følge kalvinga. Det å gi dyret fred og ro under åpningsfasen og deretter gjerne trå til med litt hjelp i når pressriene kommer syns Eirin fungerer best. På utsiden av kalvingsbingen har hun gjort klar tørr halm.

- Jeg tar aller helst over omsorgen for kalven umiddelbart og flytter den inn i kalvingsrommet, sier Eirin.

Eirin forteller at hun gjerne gir både mor og barn en liten halvtime etter fødsel. De er begge slitne og trenger litt tid til å komme seg. For å sikre råmelk av beste kvalitet, melkes den nybære på «helt rent spann som er reingjort med klor». Det at spannet er gjennomsiktig er en liten, men viktig detalj - da har Eirin kontroll med hvor mye melk som tas ut på første målet. Råmelka kvalitetssikres med refraktometer. Og kalven får drikke så mye melk den orker. Eirin vil helst ikke bruke sonde, og i de aller fleste tilfeller så drikker kalven selv en og porsjon fra 2- 6 liter. Kvigene melkes fortrinnsvis på spann også ved neste melking. Kyr med mye melk melkes på roboten. Eirin fryser ned råmelk for å ha reserver. Kravet er da at den måles til over 20. Kalvene får fortrinnsvis melk fra mor de første to døgnene. Likevel prioriteres alltid beste kvalitet til den yngste kalven.

Regneark avlaster og gir oversikt

Hver eneste kalv som blir født er født får sin egen linje i regnearket som merkes med rosa for kvige, blått for okse og orange for krysning med kjøtt. Hvor ble kalven født, råmelksverdi, hvor mange liter drakk kalven, sjukdom, snyltebehandling og så videre er aktuelle notater å ha på regnearket. Det er rett og slett umulig å huske detaljer omkring hver enkelt kalvefødsel. Eirin forteller at arket har en stor nytteverdi sammen med måling av brystomfang gjennom hele oppdrettet. Eirin vil gjerne anbefale kollegaer og lage gode regneark - det fungerer.

Omgjøring av kalvrom for å forebygge sjukdom

Etter et større sjukdomsutbrudd i 2017/2018 ble kalverommet utbedret. All treinnredning ble byttet ut med stålinnredning og kalvebokser som er lette å vaske. Avdelingen har kalvebokser for nyfødte kalver før de flyttes over i fellesavdeling med kalvefôringsautomat. Denne automaten brukes på syrnet helmelk. Kalvene får tilgang på vann og kraftfôr fra dag to. Kalvefôringsautomaten har og mulighet for kraftfôr, men Eirin har erfart at opptaket blir bedre når hun fôrer det i kraftfôrkrybba i etefronten. Kalvene får både tørt fint høy og silo. Kalverommet har ikke drenerende gulv. Det er løst på en snedig måte ved at det er et tydelig skille til djupstrøareal som kalvene eventuelt kan stenges ute fra når djupstrøet byttes ut. Svigermors whiteboardtavle følger hver enkelt kalv gjennom perioden i kalverommet. Kalvene får egentlig fri tilgang på melk opptil 12 liter.

På tide å flytte fra «barselavdelinga»

Etter ca. tre uker flyttes kalvene over i ny avdeling inne i fjøset. Kravet for å skifte avdeling er at de er helt friske, det betyr ingen løs mage eller dårlig appetitt. Eirin gir dem ikke melk på morgenstellet den dagen kalvene flyttes, da er de sultne og er mer utforskende og tar lettere den nye automaten. I tillegg unngår en gjerne at kalvene legger seg på den første plassen de ser og det kan være i renna.

Fra flytting og fram til avvenning får kalvene melkeerstatning som gradvis trappes ned slik at kraftfôrmengden som de eter øker. Etter avvenning får kalvene kraftfôr fram til 12 uker.

«fra 3 måneder får kvigene kun grovfôr av melkekukvalitet»

Et kvigeoppdrett basert på et stort grovfôropptak

Eirin forteller at fra 3 måneder får kvigene kun grovfôr av melkekukvalitet. Eirin mener at de relativt store mengdene med melk kombinert med tett oppfølging med kraftfôr og godt grovfôr gir kalver som har stor kapasitet til å ete mye grovfôr. Eirin gjør jevnlige målinger av brystomfang. Kalvene sprenger «Tine-skalaen» i kalveoppdrettet. Det betyr at de har ikke problemer med å nå 167 – 170 cm ved insemineringstidspunktet fra 14 måneders alder.

Erfaringer å dele fra større sjukdomsutbrudd

Besetningen ble brått og brutalt rammet av et større utbrudd av kryptosporidier. Eirin som var ganske ny på gården opplevde det som å miste forfestet. Det var diare over alt. Kalvene var apatiske og ville bare sove. Raskt ble det ved avføringsprøve avdekket at det var kryposporidier. Det de kunne gjøre var å støtteterapi med væske og bevegelse. Og med svigermor på laget så gikk det på et vis. De hadde døgnvakt og fulgte opp kalvene hver andre time. To vakter på og to vakter av for å sove. De to damene var totalt utslitt, men resultatet uteble ikke, alle kalver overlevde. Gjennom utbruddet så de raskt at de måtte gjøre større endringer i kalveavdelingen, noe som ble utført påfølgende sommer.

Design av framtidskua

Eirin har ”bestått eksamen» fra avlsrådgiver Jorunn Liv Flatjord Heggheim og har tatt over det fulle ansvaret for avlsarbeidet. Fra å være en usikker melkebonde som stolte blindt på svigermor og avlsrådgiver så har hun nå blitt en racer i bruk av avlsplanprogrammet og er trygg på hva slags type ku som passer best i deres driftsopplegg. Alle kvigekalver GS-testes, og Eirin er tar en nøya sjekk på egenskaper som er avgjørende som kalvingsegenskaper, jur og bein. Mange okser har profiler med egenskaper som de er veldig gode på og andre egenskaper som er helt i andre siden av skalaen. Slike okser må brukes med kløkt. Eirin bruker gjerne REDX, men passer på og ikke sløse bort slike doser på halvdårlige brunster. Gode produksjonsdyr med lave avlsverdier får gjerne både to og tre kalver ekstra, men Eirin passer på å bruke kjøttfe. Hun har nå skaffet seg egen dunk og dermed kan hun gjerne ha noen overliggende gode okser som brukes videre. Ryssdal har levert to kviger til Geno. Den ene er kjøpt tilbake, selv om det så langt ikke har vært noen suksess. Eirin har så lyst til å delta på kurset fra GS til fødsel, men med hotelloppholdet og fly så blir det rett og slett for kostbart. På gården må de prioritere utskifting av båsmatter til melkekyrne.